2008 1 september 2008

Kommisjonen på forspilt Estates, 1716: denne dagen

1 september markerte det første møtet, i 1716, av den skotske kommisjonen på forspilt Estates; i ordene til en historiker 1 , 'en spektakulær byråkratisk fiasko ". Denne passasjen er fra Chambers 'Innenriks Annals of Scotland 2 :

Denne dagen møtte på Edinburgh et sett av kommissærer utnevnt under en sen handling "for å spørre av eiendommene av visse forrædere, og av pop'ete recusants, og av eiendommer gitt til overtroiske bruksområder, for å skaffe penger ut av dem for bruken av det offentlige tre . ' Den første og mest fremtredende objekt var å tilegne landene av den skotske adelsmenn og herrer som hadde tatt del i slutten av opprør for House of Stuart. Fire av de seks kommissærer var engelskmenn, medlemmer av House of Commons, og blant disse var den berømte Sir Richard Steele, frisk fra litterære herligheter han hadde oppnådd i Tatler, Spectator, og Guardian, fra sine lidelser i Whig årsaken henhold til Anne, og de consolatory hedrer han oppnådd under den nye monark.

Det var en selvfølge at fremmede av slikt skille bør hedres i en by som har mottatt noen slike gjester; og utvilsomt de offentlige tjenestemenn særlig betalt dem mange smigrende oppmerksomhet fire . Men kommissærene fant ganske snart at deres virksomhet var ikke en lett eller behagelig en. Det var i Skottland massevis av hat til Jacobite årsaken; men kjemper av sine tilhengere på Sheriffmuir, og sette ned sine seminarer, bispe kapeller, var en annen ting fra å se en ordre kommer fra England som var å slukke navn og velstand for mange gamle og hederlige familier, og slå et mangfold av kvinner og barn ut av hus og hjem, og kaste dem på veldedighet av sine venner eller offentligheten. De fleste av de ulykkelige, også hadde forbindelser blant Whigs seg selv, med krav på dem for commiseration, hvis ikke assistanse; og vi vet alle styrken av den gamle skotske leveregel-evige velsignelser hvile på den navnløse mannen som først snakket det at bluid er tykkere enn vann.

Det var med ingen liten overraskelse og ingen liten irritasjon at disse engelske Whig herrene oppdaget hvor vanskelig det var å slå de forspilte eiendommer til penger, eller faktisk å gjøre noe anstendig fremgang i det hele tatt i den virksomheten de kom. Den første og mest irriterende oppdagelsen de gjorde var, at det var en kode av lov og ramme av juridisk prosedyre nord for Tweed forskjellig fra hva innhentet til den sørlige delen av det. Loven ble innrammet med en hensyn til praksis av engelsk lov, som var helt ukjent, og kunne ikke bli gjenkjent i Skottland. Deretter som til spesielle hindringer først kom Scotch Court of Exchequer, med et krav under en handling av den foregående år, som pålegger en straff fem hundre pounds og tap av liferents og hele løsøre på hver mistenkt mann som ikke overgi seg før en bestemt dag: alt av mennene engasjert i slutten av opprøret hadde pådratt seg denne straffen; saken kom under statskassen avdeling; og det var nødvendig å skille mellom hva som ble forspilt av en handling og hva som ble forkastet av den andre.

Det var noe mer hindrende, men enn selv den skotske finansministeren. Kommissærene oppdaget dette i form av et organ kalt Court of Session, eller, felles språk, "Fifteen", som satt med jevne mellomrom i Edinburgh, trene en mystisk innflytelse over eiendom over hele landet, og fråtse i visse setninger av fantastisk potens, men helt uante av i Sør-England. Her er hvordan det var. Loven hadde, selvfølgelig, innrømmet de foretrukne krav fra kreditorer av forræderne, og av de som hadde krav på ekteskap og andre avsetninger på sine eiendommer. På begjæringer fra disse personer-i hvis virkeligheten kommissærene hadde tydeligvis en svært mangelfull tro dette Court of Session hadde passert hva, i deres barbariske sjargong, kalte de-håndtering av de nevnte eiendommer, samtidig som utnevner faktorer å uplift de leier, til fordel for de nevnte personer i første omgang, og bare kommissærene i den andre. Hva videre virket til kommissærene svært merkelige var, at disse faktorene var alle menn notedly misfornøyde til revolusjonen interesse, de fleste av dem konfidensielle venner, noen til og med slektninger, for de forspilte personer, og derfor alt kastes for å gjøre den første avdelingen i betraktning så stor, og den annen så liten, som mulig. Var heller ikke selv alt dette, for, som hadde blitt pekt ut til dem av noen av de etablerte geistligheten Forfarshire, disse faktorene var personer som er farlige for regjeringen. For eksempel, Sir John Carnegie av Pitarrow, faktor på jarlen av Southesk dødsbo, var mannen som, på synoden av Angus ytre et erklæring i 1712 for Huset Hannover, hadde forårsaket det å bli brent på hodet burgh av shire. John Lumsdain, som ble nominert til ansvar for eiendommene av jarlen av Panmure, hadde sterkt hindret etablering av kirken i distriktet, og viste seg helt "veldig urolig å Presbyteries og synoder. ' Anta at den uregjerlige kongen av Sverige 5 bør lande på østsiden av Skottland, var det alle leietakerne av de store eiendommer i lydighet av menn som ville hagl sin ankomst og videresende sine objekter!

Det generelle resultatet var at kommissærene funnet seg strandet i Edinburgh, så maktesløs som så mange niser på Cramond sands seks , bare behandlet med litt mer utover respekt. Ett forslag, ja, de har fått (januar 1717), som virket først å være en skotsk bevegelse i deres favør -namely, et tilbud fra Lord Advocate 7 , med sin tilslutning, å starte handlinger i Court of Session for å bestemme pågang fra kreditorer; men, ser på dette bare en endeløs vista av irriterende søksmål, de avviste det 8 ', og foretrakk å forlate hele saken som skal avhendes av ytterligere handlinger av den lovgivende forsamling.

  1. Margaret Sankey, " Jacobite Prisoners Of The 1715 Rebellion: Forebygge og straffe Insurrection I Early Shetlandsponni Britain ', Ashgate, 2005, på side 138. [ tilbake ]
  2. Hele av "Domestic Annals 'er publisert online her . [ tilbake ]
  3. Av kron Lands (forspilt Estates) Act 1714 ble eiendommene av opprørerne forspilt til kronen; i 1719, ble kommisjonærer oppnevnt som bobestyrere for salg av disse eiendommene. Loven ble opphevet av den romersk-katolske Relief Act 1926 [ tilbake ]
  4. Steele, det skal sies, synes å ha vært immun mot denne smiger, demonstrativt gi middager som han inviterte bare tiggere av Edinburgh [ tilbake ]
  5. Kong Karl XII av Sverige hadde faktisk vært planlegger en invasjon av Skottland på denne tiden, men som ble forpurret da Shetlandsponni tropper ledet av general Wade beslaglagt og ransaket den svenske ambassaden i London i januar 1716, finne papirer som avslørte denne planen. Hele papirer ble publisert av den britiske regjeringen som en "rettferdiggjørelse av den svært uvanlige skritt tatt mot en utenlandsk ambassadør '(Taylor Skottlands historie, II, side 878). [ tilbake ]
  6. En delfin ble strandet der i 2002, og en spekkhogger i ca 1912, men jeg vet ikke om noen massestrandinger. [ tilbake ]
  7. Sir David Dalrymple, sønn av Lord Stair og bror av Janet på hvem Sir Walter Scott basert Lucy Ashton, heltinne av The Bride of Lammermoor. [ tilbake ]
  8. Sankey siterer tilbudet, som hun med rette beskriver som «jevnt uforskammet '[ tilbake ]
share save 171 16 photo

Kommentarer Av

Kommentarer til dette innlegget er stengt på dette tidspunktet.

.
.