2008 1 september 2008

Kommisjonen Avlyst Estates, 1716: denne dagen

1 september markerte det første møtet, i 1716, av den skotske kommisjonen på Avlyst Estates; i ordene til en historiker en , 'en spektakulær byråkratisk fiasko ". Denne passasjen er fra Chambers 'Domestic Annals of Scotland 2 :

Denne dagen møtte på Edinburgh et sett av kommissærer utpekt under en sen handling "for å spørre eiendommene av visse forrædere, og av pop'ete recusants, og av eiendommer gitt til overtroiske bruksområder, for å skaffe penger ut av dem for bruk av den offentlige 3 . ' Den første og mest fremtredende Målet var å bemektige seg de landområdene de skotske adelsmenn og herrer som hadde tatt del i slutten av opprør for House of Stuart. Fire av de seks kommissærer var engelskmenn, medlemmer av House of Commons, og blant disse var den kjente Sir Richard Steele, frisk fra litterære herligheter han hadde oppnådd i Tatler, Spectator, og Guardian, fra sine lidelser i Whig årsaken henhold til Anne, og de consolatory utmerkelser han oppnådd under den nye monarken.

Det var en selvfølge at fremmede av slikt skille bør hedres i en by som fikk noen slike gjester; og utvilsomt den offentlige tjenestemenn særlig betalt dem mange smigrende oppmerksomhet fire . Men kommissærene fant ganske snart at deres virksomhet var ikke en lett eller behagelig en. Det var i Skottland masse hat til Jacobite årsaken; men kjemper off sine tilhengere på Sheriffmuir, og sette ned sine seminarer, bispe kapeller, var en annen ting fra å se en ordre kommer fra England som var å slukke navn og velstand for mange gamle og hederlige familier, og slå et mangfold av kvinner og barn ut av hus og hjem, og kaste dem på veldedighet av sine venner eller offentligheten. De fleste av de ulykkelige, også, hadde forbindelser blant Whigs seg selv, med krav på dem for commiseration, hvis ikke assistanse; og vi vet alle kraften i gamle skotske maxim-evige velsignelser hvile på den navnløse mannen som først talte det at bluid er tykkere enn vann.

Det var med ingen liten overraskelse og ingen liten irritasjon som disse engelske Whig herrene oppdaget hvor vanskelig det var å slå de forspilte eiendommer til penger, eller faktisk å gjøre noen anstendig behandling i det hele tatt i den virksomheten de kom. Den første og mest irriterende oppdagelsen de gjorde var at det var en kode for lov og ramme av juridisk prosedyre nord for Tweed forskjellig fra hva innhentet til den sørlige delen av det. Loven ble innrammet med en hensyn til praksis av engelsk lov, som var helt ukjent, og kunne ikke bli gjenkjent i Skottland. Deretter som til spesielle hindringer-først kom Scotch Court of Exchequer, med et krav under en handling av det foregående året, som pålegger en straff fem hundre pounds og tap av liferents og hele løsøre på hver mistenkt mann som ikke leverer seg opp før en bestemt dag: alle menn engasjert i slutten av opprøret hadde pådratt seg denne straffen; saken kom under statskassen avdelingen; og det var nødvendig å diskriminere mellom det som var tapt ved den ene handling, og det som var tapt ved den andre.

Det var noe mer hindrende, men enn selv den skotske finansministeren. Kommissærene oppdaget dette i form av et organ kalt Court of Session, eller, felles språk, 'Fifteen ", som satt med jevne mellomrom i Edinburgh, trene en mystisk innflytelse over eiendom over hele landet, og fråtse i visse fraser fantastisk potens, men helt uante bruks i Sør-England. Her er hvordan det var. Loven hadde, selvfølgelig, innrømmet de foret krav fra kreditorer forræderne, og av de som hadde krav på ekteskap og andre avsetninger på sine eiendommer. På begjæringer fra disse personer-i hvis virkeligheten kommissærene hadde tydeligvis en meget ufullkommen tro dette Court of Session hadde passert hva, i deres barbariske sjargong, kalte de-håndtering av de nevnte eiendommer, samtidig som utnevner faktorer å opphøye de leier, til fordel for de nevnte personer i første omgang, og bare kommissærene i den andre. Hva videre syntes å kommissærene svært merkelige var at disse faktorene var alle menn notedly misfornøyde til Revolution interesse, de fleste av dem konfidensielle venner, noen til og med slektninger, for de forspilte personer, og derfor alle innstilt på å gjøre det første avdeling av kontoen så stor, og den andre så liten, som mulig. Var heller ikke selv alt dette, for, som hadde blitt påpekt til dem av noen av de etablerte presteskapet av Forfarshire, disse faktorene var personer farlige til regjeringen. For eksempel, Sir John Carnegie av Pitarrow, faktor på jarlen av Southesk dødsbo, var mannen som, på synoden av Angus ytre en erklæring i 1712 for House of Hanover, hadde forårsaket det å bli brent på hodet Burgh av shire. John Lumsdain, som ble nominert til ansvar for eiendommene av jarlen av Panmure, hadde i stor grad hindret etableringen av kirken i distriktet, og viste seg helt "svært urolig å Presbyteries og synoder. ' Anta den uregjerlige kongen av Sverige 5 bør lande på østsiden av Skottland, var det alle leietakerne av de store eiendommer i lydighet av menn som ville hagl sin ankomst og fram sin objekter!

Det generelle resultatet var at kommissærene funnet seg strandet i Edinburgh, så maktesløs som så mange niser på Cramond sands seks , bare behandlet med litt mer utad respekt. Et forslag, ja, de har fått (januar 1717), som virket først å være en skotsk bevegelse i deres favør -namely, et tilbud fra Herren Advocate 7 , med sin tilslutning, å starte handlinger i Court of Session for å bestemme pågang fra kreditorer; men, ser på dette bare en endeløs vista av irriterende søksmål, de avviste det 8 ', og foretrakk å forlate hele saken som skal avhendes av ytterligere handlinger av den lovgivende forsamling.

  1. Margaret Sankey, ' Jacobite Prisoners Of The 1715 Rebellion: Forebygge og straffe Insurrection I Early Shetlandsponni Britain ', Ashgate 2005 kl side 138. [ tilbake ]
  2. Hele den "Domestic Annals 'er publisert online her . [ tilbake ]
  3. Av Kongen Lands (forspilt Estates) Act 1714, ble eiendommene av opprørerne forspilt til kronen; i 1719, ble kommisjonærer oppnevnt som bobestyrere for salg av disse eiendommene. Loven ble opphevet av den romersk-katolske Relief Act 1926 [ tilbake ]
  4. Steele, det skal sies, synes å ha vært immun mot denne smiger, demonstrativt gi middager som han inviterte bare tiggere av Edinburgh [ tilbake ]
  5. Kong Karl XII av Sverige hadde faktisk vært planlegger en invasjon av Skottland på denne tiden, men det ble forpurret når Hanoverian tropper kommandert av general Wade beslaglagt og ransaket den svenske ambassaden i London i januar 1716, å finne papirer som avslørte denne planen. Hele papirer ble publisert av den britiske regjeringen som en "rettferdiggjørelse av den svært uvanlige skritt tatt mot en utenlandsk ambassadør '(Taylor History of Scotland, II, side 878). [ tilbake ]
  6. En delfin ble strandet der i 2002, og en spekkhogger i ca 1912, men jeg vet ikke om noen massestrandinger. [ tilbake ]
  7. Sir David Dalrymple, sønn av Lord Stair og bror av Janet på hvem Sir Walter Scott basert Lucy Ashton, heltinne av The Bride of Lammermoor. [ tilbake ]
  8. Sankey siterer tilbudet, som hun med rette beskriver som 'jevnt uforskammet' [ tilbake ]
share save 171 16 photo

Comments Off

Kommentarer til dette innlegget er stengt på dette tidspunktet.

.
.