2008 1 september 2008

Kommisjonen på forspilt Estates, 1716: denne dagen

1 september markerte det første møtet i 1716, av den skotske kommisjonen om forspilt Estates; i ordene til en historiker 1 , 'en spektakulær byråkratisk fiasko ". Denne passasjen er fra Chambers 'Domestic Annals of Scotland 2 :

Denne dagen møtte på Edinburgh et sett av kommisjonærer oppnevnt under en sen handling "for å spørre eiendommene av visse forrædere, og av pop'ete recusants, og av eiendommer gitt til overtroiske bruksområder, for å skaffe penger ut av dem for bruk av det offentlige tre . Den første og mest fremtredende Målet var å bevilge land av den skotske adelsmenn og herrer som hadde tatt del i slutten av opprøret for House of Stuart. Fire av de seks kommissærer var engelskmenn, medlemmer av House of Commons, og blant disse var den berømte Sir Richard Steele, frisk fra litterære herligheter han hadde oppnådd i Tatler, Spectator, og Guardian, fra sine lidelser i Whig årsaken henhold til Anne, og consolatory utmerkelser han oppnådd under den nye monarken.

Det var en selvfølge at fremmede av slikt skille bør hedres i en by som fikk noen slike gjester; og utvilsomt de offentlige tjenestemenn særlig betalt dem mange smigrende oppmerksomhet fire . Men kommissærene fant ganske snart at deres virksomhet var ikke en lett eller behagelig en. Det var i Skottland masse hat til Jacobite årsaken; men kjemper seg sine tilhengere på Sheriffmuir, og sette ned sine seminarer, bispe kapeller, var en annen ting fra å se en ordre kommer fra England som skulle slukke navn og velstand for mange gamle og hederlige familier, og slå et mangfold av kvinner og barn ut av hus og hjem, og kaste dem på veldedighet av sine venner eller offentligheten. De fleste av de ulykkelige, også hadde forbindelser blant Whigs seg selv, med krav på dem for commiseration, hvis ikke assistanse; og vi vet alle styrken av den gamle skotske maxim-evige velsignelser hvile på den navnløse mannen som først snakket det at bluid er tykkere enn vann.

Det var med ingen liten overraskelse og ingen liten irritasjon som disse engelske Whig herrene oppdaget hvor vanskelig det var å slå de forspilt eiendommer til penger, eller faktisk å gjøre noen skikkelig fremgang i det hele tatt i den virksomheten de kom. Den første og mest irriterende oppdagelsen de gjorde var at det var en kode av lov og ramme i juridisk prosedyre nord for Tweed forskjellig fra hva innhentet sør for det. Loven ble innrammet med en hensyn til praksis av engelsk lov, som var helt ukjent, og kunne ikke bli gjenkjent i Skottland. Deretter som til spesielle hindringer først kom Scotch Court of statskassen, med et krav under en handling av det foregående året, som pålegger en straff fem hundre pounds og tap av liferents og hele løsøre på hver mistenkt mann som ikke overgi seg før en bestemt dag: alle mennene engasjert i slutten av opprøret hadde pådratt seg denne straffen; saken kom under Exchequer avdelingen; og det var nødvendig å skille mellom hva som ble forspilt av en handling og hva som ble forkastet av den andre.

Det var noe mer hindrende, men enn selv den skotske finansministeren. Kommissærene oppdaget dette i form av et organ kalt Court of Session, eller, felles språk, "Fifteen", som satt med jevne mellomrom i Edinburgh, trene en mystisk innflytelse over eiendom over hele landet, og fråtse i visse setninger av prakt potens, men helt uante bruks i Sør-England. Her er hvordan det var. Loven hadde, selvfølgelig, innrømmet de foretrukne krav fra kreditorer i forrædere, og av de som hadde krav på ekteskap og andre avsetninger på sine eiendommer. Begjæringer fra disse personer-i hvis virkeligheten kommissærene hadde tydeligvis en svært mangelfull tro dette Court of Session hadde passert det, i deres barbariske sjargong, kalte de-håndtering av de nevnte eiendommer, samtidig utnevne faktorer for å løfte de leier, til fordel for de nevnte personer i første omgang, og bare kommissærene i den andre. Hva lenger syntes å kommissærene svært merkelige var, at disse faktorene var alle av dem menn notedly misfornøyde til Revolution interesse, de fleste av dem konfidensielle venner, noen selv de pårørende, til de inndratt personer, og derfor alt kastes for å gjøre den første avdelingen av kontoen så stor, og den andre så liten, som mulig. Var heller ikke selv alt dette, for, som hadde blitt pekt ut til dem av noen av de etablerte geistligheten Forfarshire disse faktorene var personer som er farlige for regjeringen. For eksempel, Sir John Carnegie av Pitarrow, faktor på jarlen av Southesk dødsbo, var mannen som på synoden av Angus ytre en erklæring i 1712 for Huset Hannover, hadde forårsaket det å bli brent på hodet Burgh av shire. John Lumsdain, som ble nominert til ansvar for eiendommene av jarlen av Panmure, hadde i stor grad hindret etablering av kirken i distriktet, og viste seg helt "svært urolig å Presbyteries og synoder. Anta den uregjerlige kongen av Sverige 5 bør lande på østsiden av Skottland, var det alle leietakerne av de store eiendommer i lydighet av menn som ville hagl sin ankomst og videresende sine objekter!

Den generelle resultatet var at kommissærene funnet seg strandet i Edinburgh, så maktesløs som så mange niser på Cramond sands 6 , bare behandlet med litt mer utad respekt. Ett forslag, ja, de har fått (januar 1717), som syntes først å være en skotsk bevegelse i deres favør -namely, et tilbud fra Lord Advocate 7 , med sin tilslutning, å starte handlinger i Court of Session for å avgjøre krav fra kreditorer; men, ser på dette bare en endeløs vista av irriterende søksmål, de avviste det 8 ", og foretrakk å forlate hele saken skal disponeres av ytterligere handlinger av den lovgivende forsamling.

  1. Margaret Sankey, " Jacobite Prisoners Of The 1715 Rebellion: Forebygge og straffe Insurrection I Early Shetlandsponni Britain ', Ashgate 2005, på side 138. [ tilbake ]
  2. Hele den "Domestic Annals 'er publisert på nettet her . [ tilbake ]
  3. Ved kron Lands (forspilt Estates) Act 1714 ble eiendommene av opprørerne forspilt til kronen; i 1719, ble kommisjonærer oppnevnt som bobestyrere for salg av disse eiendommene. Loven ble opphevet av den romersk-katolske Relief Act 1926 [ tilbake ]
  4. Steele, det skal sies, synes å ha vært immune mot denne smiger, demonstrativt gi middager som han inviterte bare tiggere av Edinburgh [ tilbake ]
  5. King Charles XII av Sverige hadde faktisk vært å planlegge en invasjon av Skottland på denne tiden, men som ble forpurret da Shetlandsponni tropper ledet av general Wade beslaglagt og ransaket den svenske ambassaden i London i januar 1716, å finne papirer som avslørte denne planen. Hele papirer ble publisert av den britiske regjeringen som en "stadfestelse av den svært uvanlige skritt tatt mot en utenlandsk ambassadør '(Taylor Skottlands historie, II, side 878). [ tilbake ]
  6. En delfin ble strandet der i 2002, og en spekkhogger i ca 1912, men jeg vet ikke om noen massestrandinger. [ tilbake ]
  7. Sir David Dalrymple, sønn av Lord Stair og bror av Janet på hvem Sir Walter Scott basert Lucy Ashton, heltinne av The Bride of Lammermoor. [ tilbake ]
  8. Sankey siterer tilbudet, som hun med rette beskriver som «glatt uforskammet '[ tilbake ]
share save 171 16 photo

Comments Off

Kommentarer til dette innlegget er stengt på denne tiden.

.
.